fredag, mai 05, 2006

Norsk militær tattoo & likestilling

I kveld har eg vært i Oslo spektrum og sett på Norsk Militær Tattoo, litt av ein førestilling. Kan anbefale på det sterkaste og gå og sjå den. Eg har i fleire år hat lyst til å sjå den så når eg no i år fikk med meg Frøydis var det sannelig på tide. Vi gjorde ein heilaftan av det og starta med å gå ut og åt middag saman.
Det var faktisk ein del jenter med i militæret rundt omkring i landet men vel prosenten var nok veldig liten. Å minst utbrett så det ut til å være i drilltroppene. Noreg var jo sjølvsagt godt representert med jenter sia dei hadde eine Lotte troppen sin der.

Utover kvelden så kom temaet inn på likestilling og tradisjon, (vi hadde 0 promille begge to.) Det er jo blitt meir og meir inn at gutane skal ringe heim til dama sin far og spår om lov til å gifte seg med datera, men i disse likestilingstider er det ikkje da rett og rimelig at ho ringer heim og spør foreldra has om lov også? Vis først foreldra til den eine skal få uttale seg er det ikkje da rett og rimelig at dei andre får det også? Eller er det noe i det at det er lettare å gifte bort ei dater enn ein son og derfor lettare å få ja vis man ringer til hennar foreldre enn vis man ringer has? Sjølvsagt kom vi fram til litt forskjellige svar utover kvelden, utan at eg skal legge fram alle her. Men hovudteorien var at det nok er lettast å få ja hos jentas familie enn hos gutten!